vesvese
kom frike qe vazhdimisht po me hin diqka.nuk kom shoqeri nuk dal jashte kujtoj qe po me kshyrin kejte njerzit.thojte nuki prej kurrr.dhembet nuk i laj.buk kur te ha gjysen e ha e gjysen e kshyre.çfare te beje jam ne hall?
kom frike qe vazhdimisht po me hin diqka.nuk kom shoqeri nuk dal jashte kujtoj qe po me kshyrin kejte njerzit.thojte nuki prej kurrr.dhembet nuk i laj.buk kur te ha gjysen e ha e gjysen e kshyre.çfare te beje jam ne hall?
Ju po thoni se jeni ne hall sepse po keni frige , nuk keni shoqeri, kujdesi per veteveten u ka rene dhe ushqeheni duke shikuar buken.Ne nje situate cfare prezentoni ju diskutimi permes web-faqes eshte shume i veshtire. Jane disa gjera qe ju mundojne e per te cilat ndihma me e mire qe mund tu ofrohej do te ishte ajo institucionale.
Ski pse me pas frik . Krejt jemi njesoj , krijo nje shoqeri te vogel si fillim fillo me i pastru dhomt prej thojt edhe ke me pa qe ki me kon si qdo njeri tjeter nket bot ki pak Besim tek vetja jote .. Kalo mir
Nori. Kjo cfare ke pershkruar ketu eshte e manget per te ardhur ne ndonje perfundim, por si duket ke fobi (frike te paarsyeshme) dhe nese kjo qe po e permend ti eshte e ashtuquajtura fobi sociale. E kjo mosmbajtje e pastertise eshte nje lloj i pavetedijshem i arsyetimit te vetvetes per te mos dal ne publik e per te mos u shoqeruar dhe mosngrenjia e bukes deri ne fund – si forme e denimit te vetvetes. Nje sugjerim miqesor – fillo ta mbash pastertine, fillo te kujdesesh per trupin tend, fillo te ushqehesh me rregull sepse jo rastesisht ekziston thenja ”mendja e shendoshe ne trup te shendoshe” dhe patjeter se kur te ndjehesh i kenaqur me veten nuk do ta kesh bezdi e veshtire per te dal jashte ne publik e per t'[u shoqeruar.